Endelig fremme!

Puh! Fremme… Endelig. Du kan si at vi er ikke verdens mest rutinerte på å å fly med 2-åringer…og det er ikke bare bare. Joda, det har gått greit men på et tidspunkt så trodde jeg at jeg drev å manhandla en villaks og ikke ei lita jente. Den der laksen er ikke så vant til å bare sitte i 10 timer.

Men vi har kost oss litt også. Iben har sett på Peppa Gris… (eh ja det ER barnefilm, ikke en gris som har seg med en krokodille)

image

Men sove, det var det litt verre med. Hun tøtteløtt sovna 5 minutter før vi landet, ja du hørte riktig! Stakkars lille helten var veldig tapper, men hun var helt ute. Men vi kom frem!

Iben sov som en stein, og vi gikk rundt oss selv. Problemene var bare at klokken var 17 lokal tid. Det betyr at klokken 0300 var hele familien oppe å spiste og lekte litt med Lego 🙂

Dagen før dagen!

Hei! Dette er det første innlegget vårt på denne reisebloggen til Los Ek Aparicios! Vi har gledet oss (og gruet oss) lenge til dette eventyret. Nå har tiden kommet for å flytte til USA; alle mann og ørten tusen bagger og kofferter. Orten-baggerVi overnatter nå på hotell på Gardermoen for å gjøre starten på flyreisen i morgen litt mere smooth… Dagen i dag har ikke vært spesielt smooth. Vi har vasket, pakket, skuret, pakket, bært, kjefta litt, spist nudler osv. i 9 timer i strekk. Da taxien kom for å kjøre oss til Gardermoen sto vi fremdeles å vaska gulvet. Null slack, vi kaster ikke bort tiden!

Taxisjåføren ble sur fordi vi hadde så mange bagger, og Astri ble sur for at tralla med de ørten tusen baggene ikke gikk inn gjennom hotelldøren. Astri kasta rundt bagger og kofferter som en amasone fra filmen Gladiator… Gubben sto å glodde…

Det roet seg da vi dro i restauranten og spiste. Iben ville både spise og sove på restauranten!Iben og Astri på restaurant

Astri synes denne bloggposten var ganske klein, og det hjalp ikke at senga har neonlys som skifter farge! 🙂