January 2016 – Los Ek Aparicios

Forsinket bloggpost: Muir Woods

Dette innlegget skulle egentlig kommet for lenge siden men det bare falt i fisk. Søndag for 2 uker siden hadde vi en utflukt til Muir Woods National Monument. Alle MTM-studentene tok med seg hele familien og tok turen dit selv om det var regntungt og suuurt (Brrrrrr).

Muir Woods er en Redwood-park, hvor de har sånne kembo trær som kan bli 100m høye og stammen kan ha en diameter på over 10m. I tillegg er de skikkelig mega panser og nesten atomsikre (dvs. de tåler brann og what not. ). Gå in her for å lese litt om Muir Woods og er for å lese om Redwood trær.

Bildet under viser vel litt hvor kembo de gærningene er:

Selve Muir Woods-parken er ikke så enormt stor, men veldig godt tilrettelagt for alle typer mennesker, både de med og uten hjul. Vi gikk en sløyfe på et par kilometer. Første del var på en treplatting som gjorde det veldig greit å gå med barnevogn. Siste biten var litt mer strabasiøs men det var en slags vei så det ordnet seg. Iben var VELDIG flink og gikk masse selv.

Vi måtte også ta det obligatoriske bildet der vi står inni stammen til en sånn megakjakan. Her kunne vi lett laga 3 roms leilighet!

Here er link til alle bildene (ps. bare tatt med mobilen).

Game night!

Før vi dro over dammen var vi enige om at vi måtte komme oss å få sett noen kamper av noe slag når vi skulle være her nede. Være det Basket, Amerikansk fotball eller noe annet. Det er basket-sesong nå og denne uka ordna Astri billetter til Stanford vs. Arizona State! Vi var så heldige og fikk Ingvild, kona til Thomas (Medstudent med Mario) til å passe Iben mens Astri, Mario og Thomas var på kamp.

For å si det sånn, Basket (og idrett generelt) på College-nivå er BIG DEAL her, så det var go-stemning hele tiden med Cheer Leaders (som tok salto hver gang de satt straffer) band og bannere! Welcome to the US!

Det er vel rimelig trygt å påstå at amerikansk College Basket gruser det beste vi har i Norge, så det var ekstremt bra nivå på de gutta (fra begge laga).

Stanford kjørte hardt ut og var på grusern i første del av kampen. De klarte å holde en grei ledelse helt til side 1/3 av andre omgang. Da ble det plutselig umåtelig hjevnt med tilsvarende høy spenning!

Når det gjenstår 8,4 sekunder igjen av kampen ser stillingen så her ut:

Stemningen er til å ta og føle på!! Stanford har ballen og putter 2 helt på slutten! Wohooo! (Det er hakket lystigere lørdagsunderholdning enn Making a Murderer ass…)

Happy MLK day!

I dag er det National holiday her i USA. Her feirer man MLK-dagen den tredje mandagen i januar hvert år, og det arrangeres møter, taler osv for å minnes Martin Luther King jr. Iben og Astri “feiret” dagen med fargerikt fellesskap i parken sammen med noen av de andre internasjonale mødrene og barna.

Og for dere som ikke har fulgt med i historietimen eller googlet sånn som meg: Han er faktisk oppkalt etter Martin Luther, men først da han var 5 år. Før det het han bare Michael King jr.

Søndagstur 2.0 – San Jose: Tech Museum and Japan Town

Da var det søndag igjen og Los Ek Aparicios drar ut på tur igjen! (Merk at søndagstur 1.0 var til Muir Woods og at vi ikke har rukket å blogge om det enda, men det kommer).

Så, San Jose! Vi møtte Thomas og Ingvild (Thomas studerer med Mario) på Caltrain, lokaltoget i area’n, for å reise til San Jose. San Jose er Californias 3. største by og dermed mye større enn Palo Alto og de andre småbyene i omegn. Faktisk er byen større enn San Francisco. Vi hadde to mål i San Jose:

Mål 1: The Tech Museum – teknisk museum. Veldig mange morsomme aktiviteter for barn og Mario. Blant annet en robot som Mario trodde var AI, mens det viste seg at det satt noen karer på en benk bak og styrte den. De synes det var veldig løylig at alle barna, og Mario, trodde den var intelligent. Mario koste og lekte seg masse. Han prøvde aktiviteter, alt fra test av luktesans (han klarte 4 / 7 riktig) til bygging av tårn med klosser (se så høyt). Mario og Iben måtte også leke oppfinnere. De hadde i oppdrag å lage en dings som kunne transportere en liten robot ned en zip-line uskadd. Det gikk ikke så veldig bra. Iben ble ikke særlig imponert over Pappas Design Thinking Skills…

Det var veldig vanskelig å få med Mario da vi skulle forlate museumet, men Iben klarte å overtale ham siden vi skulle “spise på restaurant”.

Mål 2: Japantown – En av 3 gjenværende “Japantowns” i USA. Turen dit, som vi tok til fots, var ikke såååå kul. Vi trasket gjennom East San Jose i Latinoland med en sur og trøtt unge (vi hadde glemt smokk… eller vi trodde vi hadde glemt smokk, men vi hadde en men det visste vi ikke før vi kom hjem… hurra!). Med tilsynelatende smokkemanko måtte Mario inn på det lokale supermarkedet, hvor det var Mariachiband på full blæst, for å lete etter smokk. For å si det sånn, Taco-avdelingen var stor, mens smokkeavdelingen var liten. I desperasjon prøvde Astri seg igjen på smokkeanskaffelse i Japantown på en lokkis-sjappe, og kom ut igjen med noe som var nesten like bra: Barne-“chop sticks” som etter sigende skulle øke barnas intelligens (sto på pakka!). Japantown var faktisk ganske koselig, men det var veldig lite. På de 3 kvadratmeterne området dekket så vi Cosplay-kids, en Ramen-sjappe og ikke minst en Manju shop (Riskaker, eller Manju, fylt med søte bønner… godt/rart/godt?). Da vi hadde rundet Japan Town (på noen få minutter) var det på tide å Ubre tilbake til togstasjonen for å ta neste tog hemmat! Tut tut!

Takker Ingvild og Thomas for at de holder ut med en sur unge og oppgitte foreldre… men det veldig hyggelig uansett!

Fredagspizza!

Iben har tatt på seg den kule jakka si, penskoa og den knæsje veska med pusekatter på.

Vi er ute å tester en pizza-sjappe i Palo Alto. Det blir automatisk en ekstra stjerne siden Iben fikk låne fargestifter. Hun hadde dog tatt med masse medbrakt for å sikre seg mot kjedsomhet.

Her hos Patxi’s jobber det som tilsvarer halve Oslos befolkning på kjøkkenet, 99,9% av dem er latinos.

Og, DET kaller vi amerikansk pizza!

Nam Nam….

Stanford University

Nå har jeg trasket rundt på campus et par dager. Det hele er så sykt svært og det er så mange bygninger at man veldig lett går seg vill. Men det er helt fantastisk!

Historien bak universitetet er basically at et ektepar som hadde “litt” penger mistet sitt eneste barn og bestemte seg for å lage et universitet til gode for alle siden deres sønn var borte. Ganske snilt gjort. Hele historien kan dere lese selv. Den mest karakteristiske bygningen på Stanford er selvfølgelig et tårn, man må ha et tårn, sant? Og det skal helst være høyere enn Berkley sitt… Usikker på om det er det. Dette heter Hoover Tower:

Det er faktisk ganske flott, og vi får vel prøve å stikke opp dit en gang.

Her er noen bilder av Memorial Court :

Ganske så flott det også!
Ellers så er det jo sykkelveier over alt og man føler til tider at man risikerer å bli sandwichet mellom to sykler når som helst, men det har gått bra foreløpig.

De andre bygningene som ikke er eldgamle er ofte ganske like så det er litt lett å gå seg vill! Men nå har jeg jo makset skrittelleren på telefonen 4/5 dager denne uka så da begynner jeg å bli litt mere kjent!

Skal skrive litt mer om fagene og det, men det må bli senere. Kan bare røpe at jeg sitter timesvis og regner (eller ikke klarer å regne) matteoppgaver, og det er bare på “preliminary homework” :O

I’ll be back with more!

Første skoledag!

Da var min første skoledag her. Med press i buksene og skrukkete skjorte pakket jeg veska og ble kjørt til skolen av kona mi.

Dagen bestod av to forelesninger, og de ble holdt av to forelesere med virkelig imponerende bakgrunn blant annet fra NASA. Heldigvis deler jeg fagene med andre MTM-studenter, så det blir godt å ha noen kjente å ha kollokvier med. Leksene er allerede i gang: 500 ord om en dårlig leder. Astri er redd hun ligger tynt an.

Ding ding ding ding ding!

Iben kjører trikk i San Fransisco Ding ding ding ding ding – det er nemlig lyden man hører når cable car kommer kjørende i San Francisco. 1. nyttårsdag tok vi Caltrain inn til byen, og Iben digget å kjøre trikk.

1. nyttårsdag viste seg også å være dagen da alle andre også drar ut i byen i San Francisco. Det jo litt slitsom, da. Da vi kom til Fisherman’s Warf var Ibens høyeste ønske å “spise på restaurant”. Fordi hele horder med turister hadde samlet seg på samme sted som oss, var det komplett umulig å få bord på noe som lignet restaurant. Så vi endte opp på en burgersjappe 🙁 Huff og huff, så trist.

Og tristere skulle det bli. For den feinschmecker-ungen vår vet ikke hva en greasy burger er, og spytta ut alt sammen. Da ble mor sint, og far ble sint, og barn ble i hvert fall sint, så da bar det sporenstreks ut i en taxi og hjem til Palo Alto igjen. Familieidyll på sitt beste!

Leiekontrakt signert!

Klokka er nå 08:45 og jeg sitter her på en überhip gründercafé (Litt som Mesh i Oslo) og skriver. Har nettopp møtt han som vi skal leie leiligheten av og skrevet under kontrakten for leien. Vi skal bo midt i sentrum i Palo Alto (488 University Avenue for de interesserte) og vi er naboer til denne cafeen. Kjenner det kribler både her og der. Det er skikkelig deilig å være ferdig med husjakt og vite at vi har et sted å bo når Airbnb-leiligheten utløper neste uke. I morgen starter skolen og da blir det nok litt hektisk tenker jeg.

Our house, in the middle of the street

Her bor vi for tiden! Manzanita Avenue, i Southgate, et rolig boligområde midt i Palo Alto med gangavstand til Stanford. Vi skal bo her noen dager til, mens vi leter etter noe permanent.

Huset er ganske lite (til et hus å være), men det er godt med plass når vi bare er 3. Iben har til og med en flott liten lekekrok. Her er noen bilder av nabolaget.