Da var min første skoledag her. Med press i buksene og skrukkete skjorte pakket jeg veska og ble kjørt til skolen av kona mi.
Dagen bestod av to forelesninger, og de ble holdt av to forelesere med virkelig imponerende bakgrunn blant annet fra NASA. Heldigvis deler jeg fagene med andre MTM-studenter, så det blir godt å ha noen kjente å ha kollokvier med. Leksene er allerede i gang: 500 ord om en dårlig leder. Astri er redd hun ligger tynt an.
Ding ding ding ding ding – det er nemlig lyden man hører når cable car kommer kjørende i San Francisco. 1. nyttårsdag tok vi Caltrain inn til byen, og Iben digget å kjøre trikk.
1. nyttårsdag viste seg også å være dagen da alle andre også drar ut i byen i San Francisco. Det jo litt slitsom, da. Da vi kom til Fisherman’s Warf var Ibens høyeste ønske å “spise på restaurant”. Fordi hele horder med turister hadde samlet seg på samme sted som oss, var det komplett umulig å få bord på noe som lignet restaurant. Så vi endte opp på en burgersjappe 🙁 Huff og huff, så trist.
Og tristere skulle det bli. For den feinschmecker-ungen vår vet ikke hva en greasy burger er, og spytta ut alt sammen. Da ble mor sint, og far ble sint, og barn ble i hvert fall sint, så da bar det sporenstreks ut i en taxi og hjem til Palo Alto igjen. Familieidyll på sitt beste!
Klokka er nå 08:45 og jeg sitter her på en überhip gründercafé (Litt som Mesh i Oslo) og skriver. Har nettopp møtt han som vi skal leie leiligheten av og skrevet under kontrakten for leien. Vi skal bo midt i sentrum i Palo Alto (488 University Avenue for de interesserte) og vi er naboer til denne cafeen. Kjenner det kribler både her og der. Det er skikkelig deilig å være ferdig med husjakt og vite at vi har et sted å bo når Airbnb-leiligheten utløper neste uke. I morgen starter skolen og da blir det nok litt hektisk tenker jeg.
Her bor vi for tiden! Manzanita Avenue, i Southgate, et rolig boligområde midt i Palo Alto med gangavstand til Stanford. Vi skal bo her noen dager til, mens vi leter etter noe permanent.
Huset er ganske lite (til et hus å være), men det er godt med plass når vi bare er 3. Iben har til og med en flott liten lekekrok. Her er noen bilder av nabolaget.
Puh! Fremme… Endelig. Du kan si at vi er ikke verdens mest rutinerte på å å fly med 2-åringer…og det er ikke bare bare. Joda, det har gått greit men på et tidspunkt så trodde jeg at jeg drev å manhandla en villaks og ikke ei lita jente. Den der laksen er ikke så vant til å bare sitte i 10 timer.
Men vi har kost oss litt også. Iben har sett på Peppa Gris… (eh ja det ER barnefilm, ikke en gris som har seg med en krokodille)
Men sove, det var det litt verre med. Hun tøtteløtt sovna 5 minutter før vi landet, ja du hørte riktig! Stakkars lille helten var veldig tapper, men hun var helt ute. Men vi kom frem!
Iben sov som en stein, og vi gikk rundt oss selv. Problemene var bare at klokken var 17 lokal tid. Det betyr at klokken 0300 var hele familien oppe å spiste og lekte litt med Lego 🙂
Hei og hå! Da sitter vi på flyet, etappe én. Tenkte bare vi skulle dele verdens mest fantastiske selfie…
Hei! Dette er det første innlegget vårt på denne reisebloggen til Los Ek Aparicios! Vi har gledet oss (og gruet oss) lenge til dette eventyret. Nå har tiden kommet for å flytte til USA; alle mann og ørten tusen bagger og kofferter. 
Vi overnatter nå på hotell på Gardermoen for å gjøre starten på flyreisen i morgen litt mere smooth… Dagen i dag har ikke vært spesielt smooth. Vi har vasket, pakket, skuret, pakket, bært, kjefta litt, spist nudler osv. i 9 timer i strekk. Da taxien kom for å kjøre oss til Gardermoen sto vi fremdeles å vaska gulvet. Null slack, vi kaster ikke bort tiden!
Taxisjåføren ble sur fordi vi hadde så mange bagger, og Astri ble sur for at tralla med de ørten tusen baggene ikke gikk inn gjennom hotelldøren. Astri kasta rundt bagger og kofferter som en amasone fra filmen Gladiator… Gubben sto å glodde…
Det roet seg da vi dro i restauranten og spiste. Iben ville både spise og sove på restauranten!
Astri synes denne bloggposten var ganske klein, og det hjalp ikke at senga har neonlys som skifter farge! 🙂