Det har nå gått et par uker siden jeg ble ferdig med mitt andre “quarter” på Stanford University. Og dæven for en reise det har vært! Hvis det første kvartalet var fantastisk gøy og utfordrende så var dette 3 gangern. Jeg tok 3 fag dette kvartalet også, to entreprenørselskapsfag og et business-fag. Her er litt om disse fagene:

Entrepreneurship for Civil and Environmental Engineers

Dette er et fag hvor man jobber med en forretningsidé innenfor bygg, prosess, energi eller andre green tech områder. Her skulle vi pitche ideen til faktiske investorer og deres reaksjon på våre presentasjoner legger grunnlaget for karakter. Gjennom ca. 10 uker hadde vi en rekke forelesninger om hvordan man bygger opp en forretning fra idé til “fundraising” . I tillegg hadde vi flere gjesteforelesere som snakket om alt fra grønn energi til skreddersydde modulboliger. Alt i dette faget var veldig interessant for meg, kanskje spesielt temaer jeg ikke kunne så mye om fra før, som finansieringsstrukturer på store langsikige prosjekter (som sol- eller vindkraft) og hvordan man gjør “multi stage financing“. Min gruppe besto av 4 stykker inkludert meg. To fra Stanford Graduate School of Business og én masterstudent i “Civil engineering” + meg. Vi jobbet med en løsning for å forbedre samhandling og kommunikasjon mellom huseiere og entrepenører i oppussingsprosjekter. Vi jobbet knallhardt hver uke og endte opp med å lage en “mechanical turk”-prototype for å teste ut med faktiske kunder. Vi ble klassens beste gruppe og ble invitert til å komme å pitche ideen til investorklubben til en av foreleserne. Stor takk til Ben, Alon og Marshall fra teamet. Jeg skal holde kontakten med disse kara for å se om jeg kan hjelpe dem litt videre fra Norge.

Global Entrepeneurial Marketing

Enda et fag innenfor entrepenørskap hvor en stor del av faget handlet om å lage en markedsplan (Go To Market Strategy) for en forretningsidé. I dette faget var markedsføringen den viktigste delen så vi jobbet mindre med finansieringsstrukturer og mer med generell markedsføring, growth hacking, sosiale medier og noe forretningutvikling. Dette faget ble ledet av Tom Kosnik som er en av verdens mest anerkjente entrepenørskapsprofessorer, og Lynda Smith som er markedssjef for Jibo (noen har kanskje sett Jibo på indiegogo). Her var jeg på team med én annen MTM-student og 4 andre studenter. Vi jobbet med en forretningsidé innenfor automasjonsindustrien. Roman, som var primus motor bak prosjektet har en idé som virkelig kan “disrupte” bransjen og jeg synes det var så spennende at vi har avtalt at jeg skal være på hans advisory board fra Norge. En annen kul greie med dette faget var at vi måtte levere inn en personlig forretnings- og markedsføringsstrategi  hvor man legger strategien for de neste 10 årene. Ganske nyttig øvelse faktisk… men det var en del jobb da.

Business Management for Electrical Engineers & Computer Scientists

Dette var et bredt fag hvor vi gikk gjennom svært mange aspekter ved forretningsstrategi og organisasjonsutvikling. Faget var case og diskusjonsbasert. Veldig givende å diskutere med alle de utrolig smarte (pur unge) medstudentene! Det var her vi spilte spillet “Back Bay Battery” som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Givende og lærerikt fag selv om vi har vært gjennom en del av temaene før ifm. MTM. Dette var den desidert mest sosiale klassen da foreleseren, Fred Gibbons, organiserte klasse-miksere og en liten avslutningsfest. Flott anledning til å bli godt kjent med folk og jeg møter igjen en av karene i Norge helgen etter vi kommer hjem til Norge.

Som dere vet er vi i entreprenørskapens vugge, i hvertfall for teknologibransjen. Stanford University klekker ut smarte og kreative folk på løpende bånd, og annenhvert næringsbygg har skilt med “ettellerannet” Ventures eller Capital, så såkornkapital er lett tilgjengelig! Det snakkes om apper, pivot og funding på caféer over alt her og felleslokaler på universitetet er tapetsert med reklamer for enten den siste nye appen eller en startup-konkurranse hvor man kan vinne startkapital og mentoring fra en eller annen VC-guru (VC=venture capitalist).

Det er usedvanlig inspirerende men samtidig litt dumt å vite at dette er en annen verden jeg egentlig ikke er en del av siden jeg er her på midlertidig basis.

Men jeg har likevel vært så heldig at jeg har fått jobbe litt med en tech-startup gjennom et fag på Stanford. Vi hadde et gruppearbeid hvor vi hjalp et selskap å utarbeide en “go to market”-strategi. Dette var et lite selskap som har drevet med utvikling av fysikkspill men nå har laget sin egen fysikkmotor som de mener er overlegen alt annet på markedet! Det her var en veldig typisk Silicon Valley tech-startup, de var veldig opptatte av teknologi og hadde klokkertro på ideen sin. Deres opprinnelig plan var å bare få teknologien ut i markedet. Vi fikk gleden av å jobbe med å lage en litt mer gjennomtenkt strategi for lanseringen av deres første produkt.

Vi var til sammen 6 studenter som jobbet sammen på dette prosjektet,  én amerikaner, to nordmenn, én kineser, én greker og én japaner… en VELDIG internasjonal gjeng med andre ord:) Siden jeg hadde mest konsulenterfaring og har jobbet noe med forretningsstrategi før ble det sånn at jeg planla opplegget vi skulle gjøre. Vi kjørte ukentlige workshops med selskapets CEO + et par andre ansatte. Med hjelp av verktøy som Value Proposition Canvas, Business Model Canvas, Lean Canvas og kundeintervjuer laget vi en strategi og forretningsmodell for selskapets første produkt og første kunder.

Det ble raskt tydelig at vi måtte jobbe for å spisse verdibudskapet (value proposition) og det første kundesegmentet selskapet skulle prøve å nå. De måtte finne en effektiv markedsstrategi for å få noen første brukere til å begynne å bruke produktet deres og fortelle andre om det. Vi kom frem til at det var lurt å gå etter erfarne, “hard core”, utviklere av fysikkspill i første runde fordi de kunne virkelig sette pris på teknologien i produktet deres. I god Lean Startup-stil kjørte vi intervjuer med potensielle kunder. Dette ga veldig oppløftende tilbakemeldinger da disse elsket produktet og var villige til å betale ganske mye for det.

Etter flere uker med workshops og noen justeringer under veis kom vi frem til en komplett modell for den første fasen deres i markedet. Vi laget en veldig spisset value proposition mot deres første kundesegment. I tillegg lagde en matteguru på gruppen lagde en sensitivitetsanalyse for inntektene, og vi hadde en markedsføringsstrategi for både online markedsføring, salg og tilstedeværelse på fysiske communities som konferanser og hackathons.

Det var utrolig gøy å se at planene til selskapet endret seg underveis etter som vi gjennomførte workshops og gav dem flere ideer og innsikt. De gikk fra å være en typisk tech-startup med for stor tro på teknologien, til å ha veldig gjennomtenkte ideer om hvordan de skulle nå ut i markedet. Det gikk tilbake og endret flere beslutninger som tilsynelatende var endelige. Det var utrolig gøy og inspirerende å jobbe med både selskapet og de andre på gruppen. Masse smarte folk!

Neste kvartal er det nye fag med nye prosjekter og nye muligheter! Gleder meg masse!

I dag startet vi på turen vår til LA og Hollywood! Vi bestemte oss for å kjøre Highway 1 nedover og ta en overnatting på veien siden den ruten tar dobbelt så lang tid som raka-highwayen.

Vi er veldig glade for at vi valgte å kjøre HW 1. Det er et utrolig flott landskap og så mange enormt flotte utsikter at vi til tider hadde stoppfrekvens som 37 bussen (dog ikke bare grunnet foto, men også litt smokkeleting og tissing i veikanten). 

Et av høydepunktene må jo være sjøelefantene i San Simeon. Her ligger de tett i tett og breker, kaster sand og ypper seg for hverandre( gutta selvfølgelig). Astri var mest imponert av at mamma-sjøelefantene føder 1 meter lange kids på 35 kg – og ikke minst går ned 40% av kroppsvekta etter 1 måned med amming… det er slankekur!

Etter maaaange timers reise, delvis grunnet mange stopp på veien, kom vi frem til Pismo Beach, nærmere bestemt på Spyglass Inn. Ganske koselig hotel, men megatypisk amerikansk sånn “Motel” hvor parkeringsplassen er hotellets midtpunkt (høres skikkelig sjabby ut, men det var det faktisk ikke).

Her er noen flere bilder fra dagens reise:

Det skal virkelig ikke mye til for å glede vintertrøtte nordmenn. Astri spratt rett ut av kultursjokket og inn i beach modus når kvikksølvet
over natta gikk fra 12 til 25, eller 80 grader færnheit (Fernet?) som man sier her i jønaiten. Det har er utrolig deilig å bare ha skippet over det meste av vinteren kunne sykle i pique-skjorte på skolen.

I går var Iben, Astri og Ibens favorittperson, Ingvild, på stranden i Half Moon Bay. De koste seg virkelig, og Iben var strålende fornøyd!

Golfsesongen har også startet, og det er ikke så verst å være student likevel når man kan spille golf midt i uka. Mario var og spilte på Palo Alto Municipal Golf Course som er en flott bane hvor det er veldig hyggelig green fee. Dessverre så ser det ut som vi blir flådd hvis vi skal  spille på Stanford, men vi vil veldig gjerne prøve. Det er jo der Tigern spilte da han var på College.