Category: Uncategorized

I dag startet vi på turen vår til LA og Hollywood! Vi bestemte oss for å kjøre Highway 1 nedover og ta en overnatting på veien siden den ruten tar dobbelt så lang tid som raka-highwayen.

Vi er veldig glade for at vi valgte å kjøre HW 1. Det er et utrolig flott landskap og så mange enormt flotte utsikter at vi til tider hadde stoppfrekvens som 37 bussen (dog ikke bare grunnet foto, men også litt smokkeleting og tissing i veikanten). 

 

Et av høydepunktene må jo være sjøelefantene i San Simeon. Her ligger de tett i tett og breker, kaster sand og ypper seg for hverandre( gutta selvfølgelig). Astri var mest imponert av at mamma-sjøelefantene føder 1 meter lange kids på 35 kg – og ikke minst går ned 40% av kroppsvekta etter 1 måned med amming… det er slankekur!

 

Etter maaaange timers reise, delvis grunnet mange stopp på veien, kom vi frem til Pismo Beach, nærmere bestemt på Spyglass Inn. Ganske koselig hotel, men megatypisk amerikansk sånn “Motel” hvor parkeringsplassen er hotellets midtpunkt (høres skikkelig sjabby ut, men det var det faktisk ikke).

Her er noen flere bilder fra dagens reise:

 

 

Det skal virkelig ikke mye til for å glede vintertrøtte nordmenn. Astri spratt rett ut av kultursjokket og inn i beach modus når kvikksølvet
over natta gikk fra 12 til 25, eller 80 grader færnheit (Fernet?) som man sier her i jønaiten. Det har er utrolig deilig å bare ha skippet over det meste av vinteren kunne sykle i pique-skjorte på skolen.

 

I går var Iben, Astri og Ibens favorittperson, Ingvild, på stranden i Half Moon Bay. De koste seg virkelig, og Iben var strålende fornøyd!

Golfsesongen har også startet, og det er ikke så verst å være student likevel når man kan spille golf midt i uka. Mario var og spilte på Palo Alto Municipal Golf Course som er en flott bane hvor det er veldig hyggelig green fee. Dessverre så ser det ut som vi blir flådd hvis vi skal  spille på Stanford, men vi vil veldig gjerne prøve. Det er jo der Tigern spilte da han var på College.

Første sprint er unnagjort her i junaiten, og første versjon av Los Ek Aparicios som Palo Alto-residents er oppe og kjører. Mario hadde sågar demo i dag (aka mid-term).

 

 

Fra å ankomme trøtte, spente, super jetlagged og sjuke, har vi opplevd ganske mye i løpet av den siste måneden. Først hadde vi gleden av å bo i det utrolig koselige, dog iskalde, huset rett ved campus. I ettertid har vi flyttet down town og bor nå i et gammelt hotell med palme-do og fake-peis.

 

Å skulle kjøre i USA, og med automat!, var kjempeskummelt for Astri. Men som den amerikanske stay-at-home-mom hun skulle bli, var det ingen vei utenom. Vi hadde en knæll leiebil som gikk av seg selv, så det føltes i grunn rett og slett som å kjøre på Tusenfryd. Nå har vi i stedet fått oss den såkalte apekattbilen – en liten Morris mini med Paul Smith-interiør – som ikke er like smooth, men som man klarer å få bemerkelsesverdig mye fra IKEA inn i.

Vi har vært i San Francisco og både kjørt trikk og vært på Exploratorium. Vi har vært i San Jose og opplevd The Tech. Vi har sett verdens høyeste trær i Muir Woods  og verdens korteste cheerleader-skjørt på basketkamp. Alle tre har begynt på skolen: Mario på MS&E, Astri på Continuing studies og ikke minst Iben som har begynt på danseskole! Hver onsdag danser Iben sammen med andre barn på Palo Altos community center. Mamma er også heldig og får være med å leke både elefant, katt og slange på gulvet…

I tillegg henger Iben og Mamma med de andre expat-mammaene og barna på toddler group og babysang samt deltar på spansk lesestund på biblioteket. I tillegg bruker vi usedvanlig mye tid i matbutikken fordi utvalget er helt hinsides.

Vi gleder oss til å se hva februar har å by på, med høydepunkter som Super Bowl 50, Samedagen (med rullkak), besøk av Thea og Tallak og road trip til LA (og bursdagen til Mario da, så klart).

I dag er det National holiday her i USA. Her feirer man MLK-dagen den tredje mandagen i januar hvert år, og det arrangeres møter, taler osv for å minnes Martin Luther King jr. Iben og Astri “feiret” dagen med fargerikt fellesskap i parken sammen med noen av de andre internasjonale mødrene og barna.

Og for dere som ikke har fulgt med i historietimen eller googlet sånn som meg: Han er faktisk oppkalt etter Martin Luther, men først da han var 5 år. Før det het han bare Michael King jr.

Iben har tatt på seg den kule jakka si, penskoa og den knæsje veska med pusekatter på.

Vi er ute å tester en pizza-sjappe i Palo Alto. Det blir automatisk en ekstra stjerne siden Iben fikk låne fargestifter. Hun hadde dog tatt med masse medbrakt for å sikre seg mot kjedsomhet.

Her hos Patxi’s jobber det som tilsvarer halve Oslos befolkning på kjøkkenet, 99,9% av dem er latinos.

Og, DET kaller vi amerikansk pizza!

Nam Nam….

Ding ding ding ding ding – det er nemlig lyden man hører når cable car kommer kjørende i San Francisco. 1. nyttårsdag tok vi Caltrain inn til byen, og Iben digget å kjøre trikk.

1. nyttårsdag viste seg også å være dagen da alle andre også drar ut i byen i San Francisco. Det jo litt slitsom, da. Da vi kom til Fisherman’s Warf var Ibens høyeste ønske å “spise på restaurant”. Fordi hele horder med turister hadde samlet seg på samme sted som oss, var det komplett umulig å få bord på noe som lignet restaurant. Så vi endte opp på en burgersjappe 🙁 Huff og huff, så trist.

Og tristere skulle det bli. For den feinschmecker-ungen vår vet ikke hva en greasy burger er, og spytta ut alt sammen. Da ble mor sint, og far ble sint, og barn ble i hvert fall sint, så da bar det sporenstreks ut i en taxi og hjem til Palo Alto igjen. Familieidyll på sitt beste!

 

Puh! Fremme… Endelig. Du kan si at vi er ikke verdens mest rutinerte på å å fly med 2-åringer…og det er ikke bare bare. Joda, det har gått greit men på et tidspunkt så trodde jeg at jeg drev å manhandla en villaks og ikke ei lita jente. Den der laksen er ikke så vant til å bare sitte i 10 timer.

Men vi har kost oss litt også. Iben har sett på Peppa Gris… (eh ja det ER barnefilm, ikke en gris som har seg med en krokodille)

Men sove, det var det litt verre med. Hun tøtteløtt sovna 5 minutter før vi landet, ja du hørte riktig! Stakkars lille helten var veldig tapper, men hun var helt ute. Men vi kom frem!

Iben sov som en stein, og vi gikk rundt oss selv. Problemene var bare at klokken var 17 lokal tid. Det betyr at klokken 0300 var hele familien oppe å spiste og lekte litt med Lego 🙂

Hei og hå! Da sitter vi på flyet, etappe én. Tenkte bare vi skulle dele verdens mest fantastiske selfie…