Første sprint er unnagjort her i junaiten, og første versjon av Los Ek Aparicios som Palo Alto-residents er oppe og kjører. Mario hadde sågar demo i dag (aka mid-term).
Fra å ankomme trøtte, spente, super jetlagged og sjuke, har vi opplevd ganske mye i løpet av den siste måneden. Først hadde vi gleden av å bo i det utrolig koselige, dog iskalde, huset rett ved campus. I ettertid har vi flyttet down town og bor nå i et gammelt hotell med palme-do og fake-peis.
Å skulle kjøre i USA, og med automat!, var kjempeskummelt 
for Astri. Men som den amerikanske stay-at-home-mom hun skulle bli, var det ingen vei utenom. Vi hadde en knæll leiebil som gikk av seg selv, så det føltes i grunn rett og slett som å kjøre på Tusenfryd. Nå har vi i stedet fått oss den såkalte apekattbilen – en liten Morris mini med Paul Smith-interiør – som ikke er like smooth, men som man klarer å få bemerkelsesverdig mye fra IKEA inn i.
Vi har vært i San Francisco og både kjørt trikk og vært på Exploratorium. Vi har 
vært i San Jose og opplevd The Tech. Vi har sett verdens høyeste trær i Muir Woods og verdens korteste cheerleader-skjørt på basketkamp. Alle tre har begynt på skolen: Mario på MS&E, Astri på Continuing studies og ikke minst Iben som har begynt på danseskole! Hver onsdag danser Iben sammen med andre barn på Palo Altos community center. Mamma er også heldig og får være med å leke både elefant, katt og slange på gulvet…
I tillegg henger Iben og Mamma med de andre 
expat-mammaene og barna på toddler group og babysang samt deltar på spansk lesestund på biblioteket. I tillegg bruker vi usedvanlig mye tid i matbutikken fordi utvalget er helt hinsides.
Vi gleder oss til å se hva februar har å by på, med høydepunkter som Super Bowl 50, Samedagen (med rullkak), besøk av Thea og Tallak og road trip til LA (og bursdagen til Mario da, så klart).