Los Ek Aparicios

For en fantastisk, inspirerende og lærerik helg!

I to hele dager har jeg deltatt på et seminar i forbindelse med Standford Continuing Studies: Women leaders: Mastering Influence, Power and Authenticity.

Sammen med 20 andre kvinnelige ledere har jeg lært om ulike ledelsesteknikker og jobbet med ulike utfordringer som spesielt kvinner møter når de får lederroller. Jeg har blitt flinkere til å snakke om hva mine styrker er og fått innspill til hva jeg trenger å øve mer på.  Jeg har blitt bevisst på “The saboteur”, eller styggen på ryggen, som noen kaller ham, som hvisker meg i øret og er min verste fiende. Jeg har lært om “Positive Framing”, “The Johari Window”, “The Net Model” og hvordan man er en god lytter og er empatisk. Vi ble også foreslått en hel haug med videre litteratur og andre ressurser, for eksempel boka “How remarkable women lead” – som setter i gang en del tankeprosesser.

De andre kvinnene på seminaret hadde imponerende utdannelser og mange spennende historier. Her var det mange Ph.D-grader ute og gikk, og noen hadde krydret det hele med “Law School”. Noen var teamledere for utviklingsteam, andre jobbet selv som Coach og ei dame var CMO (Chief marketing officer).

Den kuleste jeg ble “kjent med” på seminaret er Carla Harris og hennes “Perception perl”: How people perceive you directly impact how they’ll deal with you.

Se dette fantastiske foredraget om “How to own Your power presenation” og finn dine egne tre adjektiver (perception perl kommer 11 minutter ut i videoen).

Dette innlegget skulle egentlig kommet for lenge siden men det bare falt i fisk. Søndag for 2 uker siden hadde vi en utflukt til Muir Woods National Monument. Alle MTM-studentene tok med seg hele familien og tok turen dit selv om det var regntungt og suuurt (Brrrrrr).

Muir Woods er en Redwood-park, hvor de har sånne kembo trær som kan bli 100m høye og stammen kan ha en diameter på over 10m. I tillegg er de skikkelig mega panser og nesten atomsikre (dvs. de tåler brann og what not. ). Gå in her for å lese litt om Muir Woods og er for å lese om Redwood trær.

Bildet under viser vel litt hvor kembo de gærningene er: 

Selve Muir Woods-parken er ikke så enormt stor, men veldig godt tilrettelagt for alle typer mennesker, både de med og uten hjul. Vi gikk en sløyfe på et par kilometer. Første del var på en treplatting som gjorde det veldig greit å gå med barnevogn. Siste biten var litt mer strabasiøs  men det var en slags vei så det ordnet seg. Iben var VELDIG flink og gikk masse selv.

Vi måtte også ta det obligatoriske bildet der vi står inni stammen til en sånn megakjakan. Her kunne vi lett laga 3 roms leilighet!

Here er link til alle bildene  (ps. bare tatt med mobilen).

Før vi dro over dammen var vi enige om at vi måtte komme oss å få sett noen kamper av noe slag når vi skulle være her nede. Være det Basket, Amerikansk fotball eller noe annet. Det er basket-sesong nå og denne uka ordna Astri billetter til Stanford  vs. Arizona State! Vi var så heldige og fikk Ingvild, kona til Thomas (Medstudent med Mario) til å passe Iben mens Astri, Mario og Thomas var på kamp.

For å si det sånn, Basket (og idrett generelt) på College-nivå er BIG DEAL her, så det var go-stemning hele tiden med Cheer Leaders (som tok salto hver gang de satt straffer) band og bannere! Welcome to the US!

Det er vel rimelig trygt å påstå at amerikansk College Basket gruser det beste vi har i Norge, så det var ekstremt bra nivå på de gutta (fra begge laga).

Stanford kjørte hardt ut og var på grusern i første del av kampen. De klarte å holde en grei ledelse helt til  side 1/3 av andre omgang. Da ble det plutselig umåtelig hjevnt med tilsvarende høy spenning!

Når det gjenstår 8,4 sekunder igjen av kampen ser stillingen så her ut:

Stemningen er til å ta og føle på!! Stanford har ballen og putter 2 helt på slutten! Wohooo! (Det er hakket lystigere lørdagsunderholdning enn Making a Murderer ass…)

Da var det søndag igjen og Los Ek Aparicios drar ut på tur igjen! (Merk at søndagstur 1.0 var til Muir Woods og at vi ikke har rukket å blogge om det enda, men det kommer).

Så, San Jose! Vi møtte Thomas og Ingvild (Thomas studerer med Mario) på Caltrain, lokaltoget i area’n, for å reise til San Jose. San Jose er Californias 3. største by og dermed mye større enn Palo Alto og de andre småbyene i omegn. Faktisk er byen større enn San Francisco. Vi hadde to mål i San Jose:

Mål 1: The Tech Museum – teknisk museum. Veldig mange morsomme aktiviteter for barn og Mario. Blant annet en robot som Mario trodde var AI, mens det viste seg at det satt noen karer på en benk bak og styrte den. De synes det var veldig løylig at alle barna, og Mario, trodde den var intelligent. Mario koste og lekte seg masse. Han prøvde aktiviteter, alt fra test av luktesans (han klarte 4 / 7 riktig) til bygging av tårn med klosser (se så høyt). Mario og Iben måtte også leke oppfinnere. De hadde i oppdrag å lage en dings som kunne transportere en liten robot ned en zip-line uskadd. Det gikk ikke så veldig bra. Iben ble ikke særlig imponert over Pappas Design Thinking Skills… 

Det var veldig vanskelig å få med Mario da vi skulle forlate museumet, men Iben klarte å overtale ham siden vi skulle “spise på restaurant”.

Mål 2: Japantown – En av 3 gjenværende “Japantowns” i USA. Turen dit, som vi tok til fots, var ikke såååå kul. Vi trasket gjennom East San Jose i Latinoland med en sur og trøtt unge (vi hadde glemt smokk… eller vi trodde vi hadde glemt smokk, men vi hadde en men det visste vi ikke før vi kom hjem… hurra!). Med tilsynelatende smokkemanko måtte Mario inn på det lokale supermarkedet, hvor det var Mariachiband på full blæst,  for å lete etter smokk.  For å si det sånn, Taco-avdelingen var stor, mens smokkeavdelingen var liten. I desperasjon prøvde Astri seg igjen på smokkeanskaffelse i Japantown på en lokkis-sjappe, og kom ut igjen med noe som var nesten like bra: Barne-“chop sticks” som etter sigende skulle øke barnas intelligens (sto på pakka!). Japantown var faktisk ganske koselig, men det var veldig lite. På de 3 kvadratmeterne området dekket så vi Cosplay-kids, en Ramen-sjappe og ikke minst en Manju shop (Riskaker, eller Manju, fylt med søte bønner… godt/rart/godt?). Da vi hadde rundet Japan Town (på noen få minutter) var det på tide å Ubre tilbake til togstasjonen for å ta neste tog hemmat! Tut tut!

Takker Ingvild og Thomas for at de holder ut med en sur unge og oppgitte foreldre… men det veldig hyggelig uansett!